Da jeg begynte i åttende klasse på kirkevoll skole følte jeg meg stor som endelig var ferdig med syv år på barneskole. Nå tenker jeg tilbake og ser at jeg har vokst utrolig på de tre årene jeg har gått på ungdomsskolen. Jeg har lært mye om meg selv, jeg har lært mye om hvordan jeg skal håndtere mennesker og situasjoner, og jeg har utviklet meg til å bli en bedre, klokere og mer moden person. Ikke klok på den måten at jeg har mye kunnskaper om konkrete og faglige ting, men klok på den måten at jeg vet bedre hvordan jeg skal takle problemer og hindre i livet. Det har vært mye drama i løpet av de siste årene, og på disse tre årene har jeg hatt de største oppturene og de største nedturene i hele livet mitt. Selv om alt dramaet har fått meg til å være helt på bunn noen ganger, kan jeg se tilbake på det og tenke at jeg har lært av det.
I kveld var vitnemålsutdelingen, og jeg hadde absolutt ingen anelse om at det skulle bli så trist som det ble. Tårene begynte å trille da det var tid for å si farvel til alle de fantastiske personene som jeg har gått i klasse med, og selvfølgelig også resten av tiendetrinnet. Noen personer har jeg gått i klasse med fra skoledag nummer én, mens andre har jeg kun gått på ungdomsskolen sammen med. Noen personer har jeg så vidt hatt en samtale med, andre er nære venner som jeg kommer til å ha kontakt med i lang tid fremover, mens andre vet jeg at jeg ikke kommer til å ha mye kontakt med i ettertid. Jeg kommer til å savne å se alle sammen hver dag. Mest av alt kommer jeg til å savne klassen min, klasse 10EF, eller "Heges engler" om du vil. Jeg vil selvsagt savne enkeltpersonene, men det største savnet vil være samholdet vi har (eller hadde...) i klassen. Det var liksom alltid god stemning til tross for lange og kjedelige skoletimer. Det er faktisk veldig uvirkelig å tenke på at nå vil ikke Kirkevoll lenger være min faste daglige møteplass. Alle personene som jeg vanligvis ser daglig vil ikke være der lenger, og jeg vil bli møtt av et helt nytt miljø, helt nye omgivelser og helt nye mennesker.
Nå sitter jeg her med røde, tårefylte øyne og gråtkvalt hals og tenker på alle de fine stundene og alle de fine minnene med alle de fine personene, som har tatt opp så mye av tiden og livet mitt frem til nå.

meg i første klasse - meg nå


Men la oss fokusere på de positive tingene. Nå er det duket og klart for sommeren totusenogti! Så lenge været blir bra, skal jeg også klare å ha det bra. Denne sommeren skal være akkurat sånn jeg har drømt om i flere måneder nå, med bading, soling, festing, reising og alt annet som en sommer skal inneholde.